Dette havet av historier

Verdens fortellerdag ( worldstorytellingday.webs.com ) vil i år ha vann som tema. [Se också «vattensidan» i skattkammaren, Ulfs kommentar] Tiden går fort og snart er 20. Mars over oss, så det er absolutt på tide å begynne å planlegge. Her vil jeg fokusere på materiale innenfor vår egen kulturkontekst – det er gjerne en tendens til å se utenfor Norden i jakten på fortellinger, tiltross for at vi har et stort lager av fortellinger hjemme, som er vel så eksotisk som fra fjerne kulturer.

Jeg har et nært forhold til havet, om det er mulig, da jeg selv har vokst opp på en øy.  Også yrkesmessig har vannet spilt en rolle. I 1998 – 1999 dannet Anette Ramsvik, Helga Samset, Ingvild Olaussen og jeg et fortelleskap vi kalte ”Fortellerkontoret Munn & Mæle”. Vi hadde et lite idyllisk drengehus på Vøyenvolden Gård i Oslo. En dag i 1999 ble vi helt uforventet oppringt av et reklamebyrå. De hadde en stor kunde som sto i en fusjonsprosess. Kunden hadde valgt bølger som metafor og markeringen av fusjoneringen skulle blant annet inneholde en underholdningsdel om vann.  Bølger gikk igjen i alt deres materiale, fra logo til  bøker som kun ble produsert for markeringen av fusjoneringen. Det var snakk om veldig mye penger. Vi ville få dekket alt – reise til Stockholm, kostymer, forarbeid og forestilling. Nervøst, men ivrig satte vi i gang med vårt arbeid med å samle fortellinger og binde dette sammen til en helhetlig opplevelse. Da gjennomføringen nærmet seg, ble vi igjen oppringt. Fusjoneringen var blitt brutt – det ble ingen fusjonering. Likevel – vår kunde ville gjennomføre en seanse for å markere en ny vei i bedriften. Så vi fikk opptrådt, i Oslo, med vårt program og overrakt fortellingene til oppdragsgiveren. Det å opptre sammen med Ingvild for denne kunden den gangen, opplever som en av de gode fortelleropplevelsene. Vi var veldig godt forberedt. Fusjoneringen ja, dette var snakk om fusjoneringen mellom Telenor og svenske Telia, og vi vet jo hvordan det gikk:

Så var det fortellingene, hvor finnes de? Jeg kan primært snakke om norske fortellinger, men jeg tror likevel du finner tilsvarende i de andre nordiske landene. Noe har vi felles! Bibelen som en bok fylt opp med fortellinger rundt vann og hav er vel unødvendig å nevne. Jeg kan kanskje understreke fisken som kristen symbolikk. Greske Iesous Christos Theou HYios Sotær (Jesus Kristus Guds sønn frelseren) danner det greske ordet «ichtys» som betyr fisk. Ellers så er det alt fra syndeflod til brønn fortellinger.

Brønnen har også betydning i norrøn mytologi, som et kunnskapssted – Mimers brønn. Videre, i den norrøne mytologien, har du midgardsormen – som Tor prøver å fiske opp og kanskje mer ukjente jotnen Ægir og hans kone Ran, disse hersker over havet og har ni døtre som er bølgene. Det må sikkert også finnes en rekke fortellinger fra middelalderen og vikingenes reiser. Det var en grunn til at de var fryktet: de “behersket” havet på en unik måte.

I denne sammenhengen bør vi ikke glemme Kalevala. Et komplekst episk verk som sies å ha sin rytme fra roingen av båt. I verket flyter for eksempel den første mannen Väinämöinen, flere dager i havet.

Når det gjelder det mer folkelige materialet, kan vi i Norge finne et undereventyr som De Tre Sitroner. Tørst er en drivkraft  i første del av fortellingen, og den kvinnelige protagonisten blir druknet.  En annen kvinnelig protagonist som blir druknet finner du i eventyret Bruskebrura – hun blir også hjulpet av tre troll som lever i havet, kanskje slektninger av tidligere nevnte Ægir.

En av de mest åpenbare fortellingene knyttet til temaet er Kvernsagn, hvilket du finner mange varianter av.

Sagn er også fylt med karakter knyttet til vann og hav: Draugen, nøkken, havfruer og havmenn, og ikke for å glemme den fryktede kraken.

Avslutningsvis vil jeg nevne en bok verdt å kjøpe: Kystens fortellinger. Her finner du tradisjonelle fortellinger fra den nordiske kysten.

Om du kan legge til flere fortellinger i kommentarfeltet, er vi alle takknemlige. Begrensingen her er: de må være nordiske og tradisjonelle (så slipper vi åndsverksproblemer). Tips oss gjerne om hvor vi kan finne fortellingen.

Ha en fin 20. Mars.

2 responses to “Dette havet av historier

  1. Om du planerar att göra något den 20:e mars, lägg in arrangemanget på worldstorytellingday.webs.com Om du har egna vattenhistorier, tipsa om dem i en kommentar här eller på sidan i skattkammaren. Jag sammanställer dem så småningom!

  2. Bjørn Bensby

    I dette inspirationens hav ser jeg ikke fortællingen om, hvordan de fleste menneskers første oplevelse af et stress som kom til at give et kraftigt post-traumatisk-stress syndrom (PTSD-syndrom). Masser af hukommelsestab, et forhold med tilsyneladende irrationelle reaktioner i forhold til vand. Kærlighed og had, angst, hengivelse, frastødelse og tiltrækning osv. Brøndhistorier, Jonasfortællinger, Den lille Havfrue, Agnete og havmanden osv. osv. Alt dette forårsaget af historien bag dette PTSD-syndrom. Det drama, hvor en verden gik under, de grundliggende livsbetingelser ændredes radikalt under voldsomme angreb på hele sanseapparatet. Dette var så voldsomt at næsten alle lider af det samme hukommelsessvigt. Vi husker ikke da vandet gik. Vi husker ikke hvordan det føltes i den grad at mangle ilt efter at have kæmpet gennem længere tid mod voldsomme sammenpresninger omkring specielt hovedet. En voldshandling fra det rum, der ellers havde givet den største tryghed og rolige livsrytme i et element af 0,9%saltvand. Dette rum og dette tryghedens element forrådte os. Herefter: Lydenes skarphed. Lysets vold mod synssanserne. Tyngdens voldsomme påvirken. Hudens friktioner mod fremmede overflader. Vende op og ned var vi vænnet til, men at hænge i benene med hovedet nedad uden at kende til ‘nedad’ og mærke tyngden gennem friktionen mod mod anklerne, det var voldsomt. Blå i hovedet da ilten ikke længere var tilstrækkelig og jeg mærkede kvælningens fornemmelser. Trangen efter ilt med sine voldsomme trækninger i mellemgulv og hals. Tør skarp lufts indtrængen gennem hals og luftrør til lungerne. Et voldsomt skrig skar i mine ører, mens det gjorde ondt i svælget.
    Havde vandet forladt mig eller havde jeg forladt vandet?
    Er det tilfældigt at Peter (stenen) blev menneskefisker for frelseren, det nye menneske, herrens søn, og dem som var DØBT også brugte tegnet ‘Fisk’ for at tilkendegive en ny pagt med Skaberen?
    Er det fra denne traumesituation at energien i alle fortællinger og myter om vand stammer?
    Er alle disse myter ét langt healingsforløb i forhold til vores personlige førbevidste kæmpechock?

    Min fortælling til ‘verdens fortælledag’ vil dreje sig om rejsen fra det våde element til det tørre. Det vil foregå allerede d 17./3. på Bogø sammen med Vordingborgfortællerne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s