Transmedia – er det tingen?

Nå skriver jeg nok et innlegg om noe jeg egentlig ikke har peiling på. Transmedia er et begrep jeg snublet over i min leting etter noe annet på internettet.  Det var noe ved det, noe som jeg tror ligger nær fortellingen, som gjorde at jeg vil fordype meg nærmere i dette. Wikipedia beskriver transmedia på følgende måte: ”Transmedia storytelling is a technique of telling stories across multiple platforms and formats, recognized for its use by mass media to develop media franchises.”

Stephen Dinehart forteller i talen nedenfor om at hans kilde til transmedia var fortellingene han fikk i barndommen (personlig må jeg si at innlegget nedenfor ikke akkurat vitner om en altfor sterk muntlig formidling!), transmedia ligger da nær det å fortelle en fortelling:

Som fortellerkunstnere har vi nok ulike grader av forhold til digitale/sosiale medier, noen har ikke et forhold, noen er sånn av og på, noen pleier tette (bred) bånd, mens sånne som meg har heller slike mange og overflatiske forhold. Det vil si at jeg orker ikke tanken på å gå i dybden, men liker den utløsende faktoren et digitalt/sosialt medium har. Jeg har en formening om at de fleste som bruker sosialt medium, bruker det som markedsføring av sine prosjekter. Men det er kanskje ikke nok for våre lyttere i lengden? Engangs/her og nå – opplevelsen er et dyrebart øyeblikk og kan ikke erstattes av andre medier, men fortellingen kan utvides til noe mer.

I mitt første møte med transmedia reagerer jeg positivt på å ta i bruk flere plattformer og format – jeg liker ideen.  Jeg ser for meg at transmedia kan tas i bruk på flere nivåer: innarbeidelse og markedsføring av, samt refleksjon over prosjektet.

La meg prøve å komme med et eksempel. Hvilke medier tar jeg bruk (evet ønsker å ta i bruk) daglig eller ukentlig:

Det er et medium jeg ikke har tatt med her: Myspace. Det vil nok være naturlig å bruke dette mediet også, men for meg er dette foreløpig fremmed.

Alle mediene bruker jeg for å kommunisere ut det som er mitt kall: å fortelle fortellinger eller om fortellinger. Men de eksisterer hovedsaklig uavhengig av hverandre, med ulike formål – formålene er knyttet til mediets egen avgrensing, gjerne når det gjelder format.

Et Prosjekt er gjerne basert på ide, som igjen knytter til seg materiale, som fortellinger og det som utgjør det teoretiske fundamentet. Hva om jeg da plasserer de ulike mediene inn i prosjektet?

Som eksempel vil jeg her bruke mitt eget prosjekt for øyeblikket: Det gamle treet jamrer skjelvende og se på hvordan jeg kan plassere mediene funksjonelt inn i prosjektet.

Felles for bruken av alle medier, er kravet til det narrative som fundament. Det kan selvfølgelig ut som arbeidskrevende å forholde seg til så mange medier. Alle aktiviteter er tilstede, uansett hvilke medier man arbeider i. Man må ofte markedsføre sitt prosjekt, får prosjektet tilskudd, skal prosjektet dokumenteres og rapporteres. Og det er framtidige krav til mer bruk av ulike medier, DKS Oslo la i år for eksempel opp til at utøverne skulle skrive blogg, Høgskolen I Oslo har gitt alle avdelinger beskjed om at de må ha to blogger som representerer den enkelte avdeling. Jeg tror at medier kan sees på som kreative verktøy, og det fine er at det er gratis….. nesten…

8 responses to “Transmedia – er det tingen?

  1. Heidi! Själva ordet och det förvirrande begreppet «transmedia storytelling» borde snarast avlivas med alla till buds stående medier, om någon frågar mig😉 Men berättande i olika medier och i olika sociala sammanhang är intressant på många sätt. Därmed inte sagt att det är bättre, sämre eller nödvändigt. Men ska man t.ex. jobba med ungt berättande är det nog en aning inskränkt att inte försöka förstå hur muntligt berättande förhåller sig till andra sätt att kommunicera. Och vad jag framför allt gillar i ditt inlägg är att du bjuder på en inblick i din verkstad, vad du gör och hur du tänker kring en skapande process. Kan man kalla det för kjellerprat?

  2. ha ha ha den kjellerpraten din….. hvorfor har ikke Fortellerscenen svart på dette? Jeg vet ikke, men kanskje.
    Personlig ville jeg ikke kalle det MUNTLIG fortelling i andre medier, kun fortelling – for meg er det muntlige i seg selv et medie, og muntlig fortelling kan kun eksistere i her og nå øyeblikket, med visse konstante elementer tilstede.

  3. Kommer du att göra en föreställning i Second Life?

  4. Ojdå😉 Och för att uppleva det behöver man ta sig in i den världen, eller finns det lättare sätt för oss latare lyssnare? När ska det ske? Kan man ha någon form av publikkontakt? På vilket sätt blir berättandet annorlunda?

  5. Du må inn for å oppleve det. Skjønt jeg var med på en utstilling i Korea, hvor man opplevde det utenfra – men det er for avansert for meg, da kunne man f.eks twitre inn replikker til avatarene. Jeg laget kun bevegelsene til avatarene. Det er annerledes, du får ikke kontakt med lyttere på samme måte, utover at de kan skrive i kommentarfeltet. De kan forsåvidt bruke stemme, men det ødelegger gjerne for fortellerstemmn – skaper ekko.

  6. Men det du ska göra på fortellerscenen, det blir som en «vanlig» föreställning, eller? Har den påverkats på något sätt av det här sättet att jobba eller tänka? Hur då i så fall?

  7. Det blir ikke den samme forestillingen, tiden er et problem i SL, samme materiale men forskjellig uttrykk, det må f.kes animeres (lage bevegelser til avataren)
    – det påvirker nok, men hvordan vet jeg ikke ennå. da jeg ikke tidligere har «kjørt» det sammen. Jeg kommer til å loggføre det og gjøre en liten «forskning».
    Heidi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s