Jeg håper ikke lærerne henger meg i det treet!

Skolen vår har sitt eget tuntre! Det er så genialt! En topp moderne, helt ny skole har hatt en arkitekt som vet å ta vare på viktige, gamle tradisjoner. Like utenfor den gigantiske glassveggen i fellesområdet står det flotte gamle bøketreet opplyst i mørke vintermorgener. På varme vår- og høstdager, kan elevene kose seg i skyggen.

Ideen om et tuntre som beskytter mennesker, gård og grunn, er urgammel og finnes i mange kulturer og religioner. Her hos oss var verdenstreet Yggdrasil åsatroens sentrale symbol for verdens liv og utvikling. Da jeg hadde en liten fortellerstund for elevene under tuntreet i høst, slo det meg: Det er  mange likheter mellom verdenstreet som bærer i seg verdenssjelen, og den skolen vi opplever hver dag.

Yggdrasil har tre røtter. Den ene går rett ut i kaos – til jotnenes og trollenes rike. Ved denne roten er det en brønn, og i den flyter Odins ene øye. Han ga det i pant for å få drikke og slik få visdom. Odin visste at økt visdom krever noe av deg. Den andre roten ender i et ormebol i dødsriket. Den største av ormene, Nidhogg, ligger og gnager på roten og vil ødelegge treet. Den tredje rota går til gudenes verden. Den blir godt passet på av nornene, skjebnegudinnene.

Øverst i treet sitter det en ørn og følger med og den har en hauk mellom øynene som også har oversikten. Opp og ned i treet løper ekornet Ratatosk og sprer sladder og hatefulle ord. På grenene går det hjorter og beiter. De spiser nye skudd. Det drypper dugg fra bladene som alle bier lever av. Både gode og onde krefter finnes i treet – både de som vil utvikle, og de som vil ødelegge.

Jeg fortalte til elevene som sto og speidet opp i tuntreets grener at Yggdrasil betyr Odins redselshest. En gang hang Odin her og led. Han spiddet seg selv med et spyd og hang i treet i ni døgn uten mat og drikke for blant annet å lære seg runenes hemmelighet. Rett og slett for å lære å lese og skrive. Runene var magiske, men det er jammen våre bokstaver også. Odin visste at økt kunnskap krever noe av deg.

Da elevene tuslet stille bort mens de stadig kastet et blikk over skuldra og beundret treet, hørte jeg en kommentar fra en liten fyr som gikk bakerst:

Jeg håper ikke lærerne henger meg i det treet! Jeg er så himla dårlig til å lese og skrive.

Hilde Eskild
Den här artikeln skrev Hilde ursprungligen för «Utdanning»

One response to “Jeg håper ikke lærerne henger meg i det treet!

  1. Susie Haxthausen

    Smukt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s