Historieutfordring V

Kommentarer till historierna finns och lämnas på Heidi Dahlsveens blogg


Min elskede døde i en vinternat.
Hans gravsten står for evigt i min kamin.

Kære hjertevarme, kom til mig igen. Jeg vil mærke blodet bruse i min krop igen engang.
Se! jeg rækker dig min blodrøde bold gennem Alices spejl fra undreverden, hvor jeg bor en stund endnu.

I morgen graver jeg endnu et kranie op fra baghavens beskyttende muld og kaster det for de sultne ravne, så de kan flyve ud i verden og fortælle historier fra længslens mørke hus.

Annemarie Krarup

Det var ikke ofte han besøkte huset nå for tiden. Det må ha vært flere hundre år siden siste gang. Ville det gi slipp på ham denne gangen, eller fylle ham med kulde nok en gang. Sjeselongen hennes var i det minste flekkfri nå, og barnets leker var ryddet på plass. Hans yndlingsmaleri hang der enda med sin lokkende skog av ensomhet og glemsel.
Han skulle til å sette seg ned for å hvile da de var der igjen. Barnet ville leke og kvinnen søkte varme. Ingen fred å få denne gangen heller.

Hans Petter Meirik

Det var kun et døgn siden, han havde ligget der på sofaen med tæppet over sig. Han havde sovet tungt i nogle dage, før han endelig sov helt ind. Med et stille suk forlod han sin krop og efterlod en tom skal, der ikke engang længere lignede den mand, hun elskede så inderligt.
Stilheden svøbte sig om hende som en alt for tung kåbe og mindede hende om de kærtegn, hun fra nu for evigt ville mangle. Tomheden var ulidelig. På en gang hørte hun stemmerne fra alle de sjæle, der var draget videre. Larm og stilhed, kaos og ro, tanker, følelser, minder……
Hun tog sin notesbog frem og begyndte at skrive navnene på dem, som skulle inviteres med til kaffen efter begravelsen.

Marianne Christensen,

“You’ll see that I’ve gone with the gothic thing because, well, it’s just so YOU, but with touches of like, you know, irony? I mean, just look at this cute little tomb-stones here in the hearth…aren’t they just darling? Of course we’ve got the mock-victorian wallpaper – you’ve just got to have a touch of the classic to bind everything together, you know? Hey, and check this out, I’m sooo excited about this – bare boards (kind to talons and easy to clean) and your traditional woven-from-the-hair-of-desparing-virgins rug..OK, that’s like ‘down’, but look ‘up’ and …flagstone ceiling!! Innovative and opressive all in one…we are sooo going to get in the mags with this, let me tell you.”

He paused for breath, and a sudden worried frown creased the perfectly plucked brows.

“There was just the one little thing I couldn’t quite fit in, though. Just didn’t seem, well…’now’ and frankly darling it takes up so much space…I mean, who uses pestles and mortars these days, you just blitz it in the blender, right? Such a big one too….hey, don’t take it like that, I’m on your side, really I am”

A rasping, metallic noise…not loud, but somehow it fills the whole room..

“…and will you stop with the filing the iron teeth thing, it’s creeping me out…”

Allan Davies

Seriemördarens
förfärliga prästinna
var Tant Gredelin

Young Jacqueline Ripper’s
venomous vampire priestess
was Aunt Lavender

Ulf Ärnström

Udenfor er natten. Udenfor er goldheden. Udenfor er ondskabsfuldhenden og ensomheden.
Jeg sidder herinde og kigger ud. Jeg sidder på gulvet for ikke at krølle puderne i sofaen. Kulden trænger op gennem gulvbrædderne. Idet jeg rækker ud efter en bog ser jeg at min hånd er helt lila i det kolde lys.
Hvis du blot bankede på min døre lige nu, så kunne vi måske fremtrylle en lille gnist og mine kinder kunne begynde at gløde…

Lotte Lykke Frederiksen

One day she woke up, her legs was stronger than ever so she walked through the dark staircase down to the livingroom.

The fist odd thing was the forest that had grown all around her house, making a horrid painting of her window wall.

She tripped in the shadowy darkness but then a light came from the side and gave her comfort. she did not realise her hunger until she saw the red apple presented to her, she recognised the hand and when she looked in the mirrors she saw herself with candle and fruit.

The sweet juice of the apple comforted her as she read her own name on the gravestone.

Love Ersare

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s